If you're new here, you may want to get regular updates via Hvis du er ny her, kan det være lurt å få regelmessige oppdateringer via RSS feed RSS feed . . Thank you for visiting! Takk for besøket!

Akram Diya al Umari Akram Diya al Umari

Excerpted from Madinan Society At the Time of the Prophet , International Islamic Publishing House & IIIT, 1991 Utdrag fra Madinan Society på det tidspunkt profeten, International Islamic Publishing House & IIIT, 1991

The date of the campaign Datoen for kampanjen

Two reports, each with a sahih isnad, mention that the campaign against Banu al Nadir took place after the Battle of Badr. To rapporter, hver med en Sahih Isnad, nevne at kampen mot Banu al Nadir skjedde etter slaget ved Badr.

1. 1. The first was reported by al Zuhri, who said: “Abd Allah ibn Abd al Rahman ibn Ka'ab ibn Malik informed me from one of the companions of the Prophet.[1] Den første ble rapportert av al Zuhri, som sa: "Abd Allah ibn Abd al-Rahman ibn Ka'ab ibn Malik informert meg fra en av følgesvennene til profeten [1].

2. 2. The second was reported by ?Urwah from ?Aishah[2], despite the fact that al Bayhaqi said that ?A?ishah was not specifically mentioned (ghayr mahfuz). Den andre ble rapportert av? Urwah fra? Aishah [2], til tross for at al Bayhaqi sagt det? A? Ishah ikke var spesielt nevnt (ghayr Mahfuz). But al Dhahabi said that she was mentioned. Men al Dhahabi sa at hun var nevnt. I think that the name has been added by a reliable scholar, and this is acceptable. Jeg tror at navnet har blitt lagt til av en pålitelig lærd, og dette er akseptabelt. Al Bayhaqi is the only one who mentions the reasons for this report being mursal. Al Bayhaqi er den eneste som nevner årsaker til denne rapporten blir mursal. There is a mursal report from ?Urwah that this campaign took place six months after Badr.[3] Det er en mursal rapport fra? Urwah at denne kampanjen fant sted seks måneder etter Badr [3].

Al Bayhaqi transmitted another report from ?Urwah which indicated that the campaign took place in Muharram of the third year AH. Al Bayhaqi overført til en annen rapport fra? Urwah som tydet på at kampen fant sted i Muharram av det tredje året AH. This agrees with the first report, because Badr occurred on 17th Ramadan in the second year AH. Dette stemmer med den første rapporten, fordi Badr skjedde den 17. ramadan i det andre året AH. This information was also transmitted by Musa ibn ?Uqbah.[4] ?Urwah is a second generation Muslim (tabi'i of great stature and Musa is a tabi'i of lesser stature. The isnad which goes back to them includes some men whose biographies I could not find, otherwise the report would be hasan. Denne informasjonen ble også overført av Musa ibn? Uqbah. [4]? Urwah en annengenerasjons muslim (tabi'i til stor vekst og Musa er en tabi'i av mindre format. Det Isnad som går tilbake til dem inneholder noen menn som biografier jeg ikke kunne finne, ellers rapporten ville bli Hasan.

Ibn Ishaq reported that the campaign took place in the fourth year of the hijrah.[5] Al Waqidi and Ibn Sad relate without isnad, that it happened in Rabi? Ibn Ishaq rapportert at kampanjen som fant sted i fjerde året av hijra. [5] Al Waqidi og Ibn Sad forholde uten Isnad, at det skjedde i Rabi? al Awwal, 37 months after the hijrah.[6] Most of the Sirah writers followed Ibn Ishaq in giving the date of the campaign. al Awwal, 37 måneder etter hijra. 6] [fleste Sirah forfattere fulgte Ibn Ishaq å gi dato for kampanjen. Ibn al Qayyim is sure that al Zuhri was either confused or mistaken in saying that it happened six months after Badr. Ibn al Qayyim er sikker på at al Zuhri enten var forvirret eller feil i at det skjedde seks måneder etter Badr. He does not doubt that it took place after Uhud, and in saying so he favors the report of the majority of Sirah and Maghazi writers.[7] Ibn Hajar thinks that what Abd al Rahman ibn Abd Allah ibn Ka?b mentioned is stronger than what Ibn Ishaq mentioned from the aspect of Han betviler ikke at den fant sted etter Uhud, og si det han favoriserer rapporten til flertallet av Sirah og Maghazi forfattere. [7] Ibn Hajar mener at det Abd al-Rahman ibn Abd Allah ibn Ka? B nevnt er sterkere enn hva Ibn Ishaq nevnt fra aspektet av hadith hadith soundness (sihhah). soliditet (sihhah). But he also thinks that if it can be proved that the reason for the expulsion of Banu al Nadir was connected with the collecting of blood money for the two men of Banu ?Amir who had accidentally been killed, then we should accept Ibn Ishaq?s verdict, because all the scholars are agreed that the incident at Bi?r Ma?unah took place after Uhud.[8] Men han mener også at hvis det kan bevises at årsaken til utvisningen av Banu al Nadir var forbundet med innsamling av blod penger for de to mennene i Banu? Amir som hadde tilfeldigvis blitt drept, så vi bør akseptere Ibn Ishaq? S dom, fordi alle forskere er enige om at hendelsen ved BI? r Ma? unah fant sted etter Uhud. [8]

Other accounts with regard to the date of the campaign are reported in the commentary of the Qur?anic verse: Andre kontoer med hensyn til datoen for kampanjen er rapportert i kommentaren til Qur? Anic vers:

“O you who believe! "O du som tror! Call in remembrance the favor of God unto you when certain men formed the design to stretch out their hands against you, but God held back their hands from you: so fear God. Ring til minne den favør av Gud for dere når visse mennesker formet design for å strekke ut sine hender mot deg, men Gud holdt tilbake sine hender fra deg: så frykter Gud. And on God let believers put (all) their trust.” (Al Ma?idah 5:12) Og Gud lot troende sette (alle) deres tillit. "(Al Ma? Idah 5:12)

The reports say that this was revealed concerning Banu al Nadir when they were on the point of killing the Prophet, and Allah rescued him by His grace. Rapportene sier at dette ble avslørt om Banu al Nadir da de var på nippet til å drepe profeten og Allah reddet ham ved hans nåde. There is some weakness in this account, but when that is put together with other accounts, they support each other and can be accepted as valid evidence.[9] Det er en viss svakhet i denne kontoen, men når det er satt sammen med andre kontoer, støtter de hverandre og kan godtas som gyldig bevis. [9]

These chronicles support what Ibn Ishaq suggested, but still the question remains without a definite answer: when did the campaign against Banu al Nadir take place? Disse krøniker støtte hva Ibn Ishaq foreslått, men det spørsmålet forblir uten et klart svar: når gjorde kampen mot Banu al Nadir skje? Ibn Hajar did not give a definite opinion on the matter, despite the fact that he had studied the reports and decided which one was the strongest, and he stated that Ibn Ishaq?s report could be accepted if it were proved that the campaign against Banu al Nadir was connected to the killing of the two men from Banu ?Amir. Ibn Hajar ikke gi en klar mening om saken, til tross for at han hadde studert rapportene og bestemte seg for hvilken som var den sterkeste, og han uttalte at Ibn Ishaq? S rapporten kan være tillatt dersom det ble bevist at kampanjen mot Banu al Nadir var koblet til drapet på to menn fra Banu? Amir. It seems that the abundance of reports, despite their weakness, support Ibn Ishaq?s verdict. Det synes som om overflod av rapporter, til tross for deres skrøpelighet s støtte Ibn Ishaq? Dommen. This explains why Ibn Hajar did not give a definite opinion. Dette forklarer hvorfor Ibn Hajar ikke gi en bestemt mening. The method of dealing with historical reports is more flexible in applying the rules of Hadith taking into consideration the specialization of other scholars, and respects the suggestions of the scholars of Maghazi. Metoden med å håndtere historiske rapporter er mer fleksible i anvendelsen av reglene i Hadith under hensyntagen til spesialisering av andre forskere, og respekterer forslagene av de lærde av Maghazi.

The reasons for the campaign Årsakene til kampanjen

The sources mention three reasons for the campaign: Kildene nevner tre grunner for kampanjen:

1. 1. The attempt of Banu al Nadir to kill the Messenger after the Battle of Badr. Forsøket av Banu al Nadir å drepe Messenger etter slaget ved Badr. The sources mention two attempts. Kildene nevner to forsøk. The first attempt came after Quraysh had written to Banu al Nadir, threatening to wage war on them if they did not fight the Messenger. Det første forsøket kom etter Quraysh hadde skrevet til Banu al Nadir, truer med å føre krig mot dem hvis de ikke kjempe mot Messenger. Banu al Nadir complied with their wish and resolved to use treachery. Banu al Nadir overholdt sine ønsker og besluttet å bruke forræderi. The Jews sent a message to the Prophet, inviting him to come out with 30 of his companions to meet them. Jødene sendte en melding til profeten, som inviterer ham til å rykke ut med 30 av hans følgesvenner å møte dem. They promised to come out with a similar number of their rabbis, to a place in the center of Madinah, where they would listen to him: if the rabbis believed what he said, then all the Jews would convert. De lovet å komme ut med et tilsvarende antall av deres rabbinere, til et sted i sentrum av Madinah, hvor de ville lytte til ham: Hvis rabbinarar trodde det han sa, da alle jødene skulle konvertere. When the two parties approached each other, the Jews suggested that the Prophet and three of his companions should meet with three of their rabbis, and if he convinced them, then Banu al Nadir would convert. Når de to partene nærmet seg hverandre, foreslo jødene at profeten og tre av hans kompanjonger skal møte tre av deres rabbinere, og hvis han overbeviste dem, og Banu al Nadir ville konvertere. The three rabbis were carrying daggers, but one of the Jewish women whose brother was a Muslim told him about their plans. De tre rabbinere ble bærer dolker, men en av de jødiske kvinnene hvis bror var en muslimsk fortalte om sine planer. He told the Prophet who turned back and did not go to meet them. Han fortalte Profeten som vendte tilbake og ikke gå dem i møte. Then he besieged them until they accepted expulsion, on the condition that they could take with them whatever their camels could carry, except weapons; they even took the doors of their houses. Da han beleiret dem før de aksepterte utvisning, på betingelse av at de kunne ta med seg uansett kameler kunne bære, med unntak av våpen, de selv tok dørene til husene sine. The isnad of this report includes men who are reliable; the name of the companion is not known, but this does not affect the validity of this isnad (because all the companions are reliable).[10] Den Isnad i denne rapporten inkluderer menn som er pålitelige, og navnet på følgesvenn er ikke kjent, men dette påvirker ikke gyldigheten av denne Isnad (fordi alle ledsagere er pålitelig). [10]

2. 2. The second attempt was reported by Ibn Ishaq, who was followed by most of the other Sirah writers. Det andre forsøket ble rapportert av Ibn Ishaq, som ble fulgt av de fleste andre Sirah forfattere. The Prophet went to Banu al Nadir to ask them for help in paying the blood money for two men from a tribe which was party to the treaty, whom Amr ibn Umayyah al Damari had killed by mistake following the incident of al Raji. Profeten gikk til Banu al Nadir å be dem om hjelp til å betale blodpenger for to menn fra en stamme som var part i avtalen, som Amr ibn Umayyah al Damari hadde drept ved en feiltagelse i etterkant av hendelsen al Raji. When he came to Banu al Nadir, he sat down against a wall. Da han kom til Banu al Nadir, satte han seg mot en vegg. They were about to drop a rock onto him and kill him, but he learnt of that through divine inspiration. De var i ferd med å slippe en stein på ham og drepe ham, men han lærte av det gjennom guddommelig inspirasjon. He left them quickly and went back to Madinah, and he ordered that they should be besieged. Han forlot dem raskt og gikk tilbake til Medina, og han beordret at de skulle være beleiret. They agreed to a peace treaty after a siege lasting six days, on the condition that they could take with them whatever their camels could carry.[11] The isnad of this report ends with Yazid ibn Ruman, who is a lesser tabi'i, but it could be strengthened by other similar reports. De ble enige om en fredsavtale etter en beleiring som varer seks dager, på betingelse av at de kunne ta med seg uansett kameler kunne bære. [11] Det Isnad i denne rapporten avsluttes med Yazid ibn Ruman, som er en mindre tabi'i, men det kan bli styrket av andre lignende rapporter. Indeed, it was followed by the report of ?Urwah ibn al Zubayr in the Maghazi of Musa ibn ?Uqbah.[12] Musa ibn ?Uqbah was a writer of Maghazi who added to what Ibn Ishaq had said: “Banu al Nadir had plotted with Quraysh, encouraged them to fight the Messenger of Allah, and had told them of the Muslims? Faktisk, den ble etterfulgt av rapporten fra? Urwah ibn al Zubayr i Maghazi Musa ibn? Uqbah. [12] Musa ibn? Uqbah var en forfatter av Maghazi som legges til hva Ibn Ishaq hadde sagt: "Banu al Nadir hadde plottet med Quraysh, oppmuntret dem til å kjempe mot Allahs budbringer, og hadde fortalt dem om muslimer? weak points.”[13] svake punkter. "[13]

Despite the fact that Abd al Razzaq?s report is stronger in its isnad than that of Ibn Ishaq, the Sirah writers preferred the latter. Til tross for at Abd al-Razzaq? S rapporten er sterkere i sin Isnad enn Ibn Ishaq, den Sirah forfattere foretrukket sistnevnte. Both reports attribute the Muslims? Begge rapportene egenskap muslimene? siege of Banu al Nadir to their attempt to kill the Prophet by treachery. beleiringen av Banu al Nadir til sine forsøk på å drepe profeten ved svik. Musa ibn ?Uqbah does not say exactly when the Jews committed such acts against the Muslims as intrigue, incitement, and giving information to Quraysh. Musa ibn? Uqbah ikke si nøyaktig når jødene begått slike handlinger mot muslimer som intriger, oppfordringer, og gi informasjon til Quraysh. It is well-known that they incited the disbelievers to fight the Muslims ? Det er velkjent at de satte de troende til å kjempe mot muslimene? this resulted in the Battle of Uhud ? Dette resulterte i slaget ved Uhud? and that they helped Abu Sufyan to attack the outskirts of Madinah, which caused the Muslims to pursue him after Uhud in a campaign known as Ghazwat al Suwayq. og at de hjalp Abu Sufyan å angripe utkanten av Madinah, som fikk muslimene til å forfølge ham etter Uhud i en kampanje kalt Ghazwat al Suwayq. The poems which Ka?b ibn al Ashraf al Nadari composed to incite Quraysh to make war on the Muslims are well known. Diktene som Ka? B ibn al Ashraf al Nadari komponert for å egge Quraysh å føre krig på muslimer er godt kjent. Musa ibn Uqbah?s reference to these events in his report was probably intended to give an indication of the deterioration of the relationship between the Muslims and Banu al Nadir, and that it came to an end when they attempted treachery. Musa ibn Uqbah? S henvisning til disse hendelsene i sin rapport var trolig ment å gi en indikasjon på forverring i forholdet mellom muslimer og Banu al Nadir, og at det kom til slutt da de forsøkte forræderi. This was a direct cause of their being besieged, but it was preceded by a succession of aggressive acts. Dette var en direkte årsak til deres blir beleiret, men det var i etterkant av en rekke aggressive handlinger.

The Prophet's warning of expulsion to Banu al Nadir Profetens varsel om utvisning til Banu al Nadir

There is no report which is sahih from the hadith point of view, which refers to the Prophet?s warning Banu al Nadir of expulsion. Det finnes ingen rapporten som er Sahih fra hadith synspunkt, som refererer til profeten? S advarsel Banu al Nadir av utvisning. However, their actual expulsion is proved in a sahih hadith which was reported by Abd Allah ibn ?Umar.[14] The warning was mentioned by al Waqidi and Ibn Sa'd ? Det er imidlertid deres faktiske utvisning påviste i en Sahih hadith som ble rapportert av Abd Allah ibn? Umar. [14] Advarselen ble nevnt av al Waqidi og Ibn Sa'd? without isnad ? uten Isnad? who said that the Prophet asked them to leave Madinah within ten days; anyone who was seen after that would be beheaded. som sa at profeten ba dem forlate Madinah innen ti dager, noen som ble sett etter at det ville bli halshugget. They prepared to leave, but ?Abd Allah ibn Ubayy ibn Salul incited them to rebel and stay, and he promised to support them. De forberedt på å forlate, men? Abd Allah ibn Ubayy ibn Salul egget dem til å gjøre opprør og opphold, og han lovte å støtte dem. They announced their rebellion, and the Muslims besieged them.[15] Two reports?both with isnads ending with ?Urwah ibn al Zubayr and Musa ibn ?Uqbah, and containing narrators whose biographies I could not find ? De annonserte deres opprør, og muslimene beleiret dem. [15] To rapporter? Både med isnads slutter med? Urwah ibn al Zubayr og Musa ibn? Uqbah, og inneholder fortellere som biografier jeg kunne ikke finne? mention the Prophet?s warning the Banu al Nadir that they would be expelled.[16] nevner Profeten? s varsler Banu al Nadir at de ville bli utvist. [16]

Most of the books of Sirah report this warning without giving any isnad.[17] Despite the fact that the attitude of the hypocrites (in supporting Banu al Nadir) is only mentioned in weak reports which cannot be taken as valid evidence, it can be proved by many sahih reports to have been revealed concerning Banu al Nadir.[18] De fleste av bøkene til Sirah rapportere denne advarselen uten å oppgi noen Isnad. [17] Til tross for at den holdningen til de hyklere (i støtte Banu al Nadir) er bare nevnt i svake rapporter som ikke kan tas som gyldig bevis, kan det være bevist av mange Sahih rapporter å ha blitt avslørt om Banu al Nadir. [18]

The Siege of Banu al Nadir and their Expulsion Agreement Beleiringen av Banu al Nadir og utvisning avtalen

There is enough evidence to make sahih the report that the Messenger of Allah besieged Banu al Nadir and said: “I will not guarantee your safety unless you make a treaty with me and promise to adhere to it.” They refused to make a treaty with him, so the Messenger led the Muslims in fighting them all day. Det er nok bevis til å gjøre Sahih rapporten at Allahs budbringer beleiret Banu al Nadir og sa: "Jeg vil ikke garantere din sikkerhet hvis du gjør en avtale med meg, og lover å holde seg til det." De nektet å inngå en avtale med ham, så Messenger ledet muslimene i kampene dem hele dagen. The next day, he left Banu al Nadir and came to Banu Qurayzah with soldiers on horseback. Dagen etter forlot han Banu al Nadir og kom til Banu Qurayzah med soldater til hest. He invited Banu Qurayzah to make a treaty with him; they did so and then he left them. Han inviterte Banu Qurayzah å inngå en avtale med ham, de gjorde det og da han forlot dem. The following day he came to Banu al Nadir with the soldiers, and fought them until they agreed to accept expulsion, on the condition that they could take with them whatever their camels could carry, except weapons. Dagen etter kom han til Banu al Nadir med soldatene, og kjempet dem før de ble enige om å godta utvisning, på betingelse av at de kunne ta med seg uansett kameler kunne bære, med unntak av våpen. Banu al Nadir came and took with them as many of their possessions as their camels could carry, including the doors of their houses; they destroyed their houses and took from them the choicest wood.[19] Banu al Nadir kom og tok med seg så mange av sine eiendeler som deres kameler kunne bære, inklusive dørene deres hus, de ødelagte husene sine og tok fra dem choicest veden. [19]

It is stated in the Qur?an[20] and hadith[21] that the Prophet burnt and cut down some of Banu al Nadir?s palm trees during the siege. Det er angitt i Qur? En [20] og hadith [21] som profeten brent og klippet ned noen av Banu al Nadir? S palmer under beleiringen.

The expulsion treaty confirmed that the Jews? Utvisningen avtalen bekreftet at jødene? blood would be spared, that they would be expelled from their homes, and that they would be permitted to take with them whatever possessions and wealth their camels could carry, with the exception of weapons, which they were to leave for the Muslims. blod ville vært spart, at de ville bli utvist fra sine hjem, og at de ville få lov til å ta med seg uansett eiendeler og formue deres kameler kunne bære, med unntak av våpen, som de skulle dra for muslimene. It is possible to reconcile the sahih reports which say that they were expelled to Syria[22], with Ibn Sa?d?s report[23] that they went to Khaybar, when we understand that their leaders, such as Huyayy ibn Akhtab, Salam ibn Abu al Haqiq, Kinanah ibn al Rabi? Det blir mulig å forsone Sahih rapporter som sier at de ble utvist til Syria [22], med Ibn Sa? D? S rapport [23] at de gikk til Khaybar, når vi forstår at deres ledere, for eksempel Huyayy ibn Akhtab, Salam ibn Abu al Haqiq, Kinanah ibn al-Rabi? and others went to Khaybar, while most of them went to Syria. mens andre dro til Khaybar, mens de fleste av dem gikk til Syria. Ibn Sa'd?s report is weak and without isnad, but it is proved by later events which are mentioned in strong reports, such as reports of their fighting at the Battle of Khaybar, of the killing of Kinanah and of the capture of Safiyah, and the report about Salam ibn Abu al Haqiq. Ibn Sa'd? S Rapporten er svak og uten Isnad, men det er bevist av senere hendelser som er nevnt i sterk rapportene, for eksempel rapporter fra kampene deres i slaget ved Khaybar, for drapet på Kinanah og erobringen av Safiyah , og rapporten om Salam ibn Abu al Haqiq. The reports can be reconciled by the explanation that Banu al Nadir were expelled to Syria, and some of them settled in Khaybar. Rapportene kan avstemmes med forklaringen om at Banu al Nadir ble utvist til Syria, og noen av dem slo seg ned i Khaybar. Ibn Ishaq suggested this.[24] Two men from Banu al Nadir had become Muslims, so they kept their possessions; they were Yamin ibn ?Umar ibn Ka?b and Abu Sa?d ibn Wahb.[25] The wealth and palm trees of Banu al Nadir were exclusively for the Messenger according to the text of the Qur?an[26]. Ibn Ishaq foreslo dette. [24] To menn fra Banu al Nadir hadde blitt muslimer, så de holdt sine eiendommer, de var Yamin ibn? Umar ibn Ka? B og Abu Sa? D ibn Wahb. [25] Det rikdom og palmer av Banu al Nadir var utelukkende for Messenger i henhold til teksten i Qur? en [26]. Surat al Hashr was revealed concerning Banu al Nadir.[27] He spent some of the income from it on his family every year, and used what was left to buy weapons and horses in readiness for fighting for the cause of Allah. Surat al Hashr ble avslørt om Banu al Nadir. [27] Han tilbrakte en del av inntektene fra den på sin familie hvert år, og brukte det som var igjen å kjøpe våpen og hester i beredskap for å kjempe for årsaken til Allah. The Prophet distributed the Jews? Profeten distribuert jødene? land among the Muhajirun; he gave land to only two Ansar ? land blant Muhajirun, han ga land til kun to Ansar? Sahl ibn Hanif and Abu Dujanah Sammak ibn Kharashah?because they were poor.[28] Sahl ibn Hanif og Abu Dujanah Sammak ibn Kharashah? Fordi de var fattige. [28]

The expulsion of Banu al Nadir led to the collapse of power of the Jews and the hypocrites in Madinah. Utvisningen av Banu al Nadir førte til sammenbruddet av makt jødene og hyklere i Madinah. The Qurayzah renewed the treaty with the Muslims during the siege of the Banu al Nadir, and showed their willingness to adhere to the treaty until the Battle of the Ditch. Den Qurayzah fornyet avtalen med muslimene under beleiringen av Banu al Nadir, og viste deres vilje til å overholde avtalen før slaget ved grøften. The hypocrites did not fulfill their promise of support to Banu al Nadir, and the Jews realized the futility of relying on the hypocrites. Hyklerne ikke oppfylle sitt løfte om støtte til Banu al Nadir, og jødene innså det nytteløse i å stole på hyklere.

Islam Islam became stronger by getting rid of Banu al Nadir and benefitting from their lands which were given to the Muhajirun, who had previously relied on the lands and houses of the Ansar. ble sterkere ved å bli kvitt Banu al Nadir og fordeler fra sine landområder som ble gitt til Muhajirun, som tidligere hadde støttet seg på land og hus av Ansar.

Banu al Nadir's incitement of the Mushrikun Banu al Nadir's oppfordring av Mushrikun

The Jews of Banu al Nadir continued to hate the Muslims; this hatred led them to incite the disbelievers of the Quraysh and other tribes to attack Madinah in the Battle of the Ditch. Jødene i Banu al Nadir fortsatte å hate muslimene; dette hatet ledet dem til å fremkalle de ikke-troende av Quraysh og andre stammer til å angripe Medina i slaget ved grøften. Several reports have been transmitted which are weak either because they are mursal or munqati or because one of the narrators in the isnad is majhul.[29] But when these reports are put together, they can be taken as evidence, and they strengthen one another. Flere rapporter har vært overført som er svake enten fordi de er mursal eller munqati eller fordi en av fortellere i Isnad er majhul. [29] Men når disse rapportene er satt sammen, kan de tas som bevis, og de styrke hverandre . The reports go back to ?Urwah ibn al Zubayr, ?Asim ibn ?Umar ibn Qatadah, Abd Allah ibn Abu Bakr ibn Hazm, Sa'id ibn al Musayyab and Musa ibn ?Uqbah. Rapportene går tilbake til? Urwah ibn al Zubayr,? Asim ibn? Umar ibn Qatadah, Abd Allah ibn Abu Bakr ibn Hazm, Sa'id ibn al Musayyab og Musa ibn? Uqbah. Some of them gave the names of the inciters from Banu al Nadir and Ibn Ishaq mentioned some of them: Salam ibn Abu al Haqiq, Kinanah ibn Abu al Haqiq al Nadari and Huyayy ibn Akhtab al Nadari.[30] Noen av dem ga navnene på inciters fra Banu al Nadir og Ibn Ishaq nevnt noen av dem: Salam ibn Abu al Haqiq, Kinanah ibn Abu al Haqiq al Nadari og Huyayy ibn Akhtab al Nadari. [30]

References Referanser

[1] Abd al Razzaq, al Musannaf, 5/357; Abu Dawud, al Sunan, 2/139-26, Kitab al Kharaj wa al Fay wa al Imarah [1] Abd al-Razzaq, al Musannaf, 5 / 357, Abu Dawud, al Sunan, 2/139-26, Kitab al Kharaj wa al Fay wa al Imarah

[2] Al Hakim, al Mustadrak, 2/483, Kitab al Tafsir [2] Al Hakim, al Mustadrak, 2 / 483, Kitab al-Tafsir

[3] Abd al Razzaq, al Musannaf, 5/357 [3] Abd al-Razzaq, al Musannaf, 5 / 357

[4] Al Bayhaqi, Dala'il al Nubuwwah, 3/446-450; Abu Nu'aym, Dala'il al Nubuwwah, 3/176-7 [4] Al Bayhaqi, Dala'il al Nubuwwah, 3/446-450, Abu Nu'aym, Dala'il al Nubuwwah, 3/176-7

[5] Ibn Hisham, al Sirah, 3/683; al Bukhari, al Sahih, 3/11, Mu'allaq from Ibn Ishaq. [5] Ibn Hisham al Sirah, 3 / 683; al Bukhari, Sahih al, 3 / 11, Mu'allaq fra Ibn Ishaq.

[6] Al Waqidi, al Maghazi, 1/363; Ibn Sa'd, al Tabaqat, 3/57). [6] Al Waqidi, al Maghazi, 1 / 363; Ibn Sa'd, al Tabaqat, 3 / 57). Ibn Hisham agrees with them that it took place in Rabi? Ibn Hisham enig med dem at det fant sted i Rabi? al Awwal (Al Sirah, 3/683). al Awwal (Al Sirah, 3 / 683).

[7] Ibn al Qayyim, Zad al Ma'ad [7] Ibn al Qayyim, zad al Ma'ad

[8] Fath al Bari, 6/388-9 [8] Fath al-Bari, 6/388-9

[9] See isnads in al Tabari (Tarikh al Rusul, 6/146-7) some of which end with Yazid ibn Ruman. [9] Se isnads i al-Tabari (Tarikh al Rusul, 6/146-7) noen som slutter med Yazid ibn Ruman. Some include Noen inkluderer Muhammad Muhammad ibn Hamid al Razi, who is weak, and Salamah ibn al Fadl al Abrashi, Da'la`il al Nubuwwah, by al Bayhaqi, 3/446-8. Ibn Hamid al-Razi, som er svak, og Salamah ibn al-Fadl al Abrashi, Da'la `il al Nubuwwah ved al Bayhaqi, 3/446-8. with two isnads going back to Urwah ibn al Zubayr and Musa ibn Uqbah (the two isnads end with them; Ibn Kathir, al Tafsir, 3/31, transmitted from Ibn Ishaq, Mujahid and Ikrimah). med to isnads som går tilbake til Urwah ibn al Zubayr og Musa ibn Uqbah (de to isnads ende med dem; Ibn Kathir, al Tafsir, 3 / 31, overført fra Ibn Ishaq, Mujahid og Ikrimah).

[10] Abd al Razzaq, al Musannaf, 5/359-60; see also, Ibn Hajar, Fath al Bari, 7/331; Abu Dawud, Sunan, 2/139-40, Kitab al Kharaj wa al Fay wa al Imarah [10] Abd al-Razzaq, al Musannaf, 5/359-60, se også, Ibn Hajar, Fath al-Bari, 7 / 331; Abu Dawud, Sunan, 2/139-40, Kitab al Kharaj wa al Fay wa al Imarah

[11] Ibn Ishaq, al Sirah, 3/191 [11] Ibn Ishaq, al Sirah, 3 / 191

[12] Ibn Hajar, Fath al Bari, 7/331 [12] Ibn Hajar, Fath al-Bari, 7 / 331

[13] Ibid., 7/332 [13] Ibid., 7 / 332

[14] Al Bukhari, al Sahih, 3/11; Muslim, al Sahih, 5/159 [14] Al Bukhari, Sahih al, 3 / 11; muslim, al Sahih, 5 / 159

[15] Al Waqidi, al Maghazi, 1/363-70, but al Waqidi is matruk; Ibn Hisham, al Sirah, 3/682, without isnad; Ibn Sa?d, al Tabaqat, 3/57-8, without isnad; al Bayhaqi, Dala?il al Nubuwwah, 3/446-50, with two isnads which include four men who are majhul. [15] Al Waqidi, al Maghazi, 1/363-70, men al Waqidi er matruk; Ibn Hisham al Sirah, 3 / 682, uten Isnad; Ibn Sa? D, al Tabaqat, 3/57-8, uten Isnad ; al Bayhaqi, Dala? il al Nubuwwah, 3/446-50, med to isnads som inkluderer fire mennene som er majhul.

[16] Al Bayhaqi, Dala?il al Nubuwwah, 3/446-8; Abu Nu?aym, Dala?il al Nubuwwah, 3/176-7. [16] Al Bayhaqi, Dala? Il al Nubuwwah, 3/446-8; Abu Nu? Aym, Dala? Il al Nubuwwah, 3/176-7. Their isnads include Abu Ja?far Muhammad ibn ?Abd Allah al Baghdad, Abu Alaqah Muhammad ibn ?Amr ibn Khalid, Muhammad ibn ?Abd Allah ibn ?Itab and al Qasim ibn ?Abd Allah ibn al Mughirah; I did not find their biographies, but the other men in the two isnads are reliable (thiqah). Deres isnads inkluderer Abu Ja? Langt Muhammad ibn? Abd Allah al Bagdad, Abu Alaqah Muhammad ibn? Amr ibn Khalid Muhammad ibn? Abd Allah ibn? ITAB og al-Qasim ibn? Abd Allah ibn al Mughirah, jeg fant ikke deres biografier, men de andre mennene i de to isnads er pålitelige (thiqah).

[17] Al Tabari, Tarikh al Rusul, 3/334-5; Ibn Sayyid al Nas, Uyun al Athar, 3/48; Ibn Kathir, al Bidayah, 3/45, and others [17] Al Tabari, Tarikh al Rusul, 3/334-5; Ibn al-Sayyid Nas, Uyun al Athar, 3 / 48; Ibn Kathir, al Bidayah, 3 / 45, og andre

[18] Ibn Sayyid al Nas, Uyun al Athar, 2/49; Ibn Kathir, al Tafsir, 4/330; al Suyuti, Lubab al Nuqul fi Asbab al Nuzul, 214 [18] Ibn al-Sayyid Nas, Uyun al Athar, 2 / 49; Ibn Kathir, al Tafsir, 4 / 330; al Suyuti, Lubab al Nuqul fi Asbab al Nuzul, 214

[19] Abd al Razzaq. [19] Abd al-Razzaq. al Musannaf, 5/358-361; Abu Dawud, al Sunan, 3/404-7; al Bayhaqi, Dala?il al Nubuwwah, 3/446-8; see also, Ibn Hajar, Fath al Bari, 7/331 al Musannaf, 5/358-361, Abu Dawud, al Sunan, 3/404-7; al Bayhaqi, Dala? il al Nubuwwah, 3/446-8, se også, Ibn Hajar, Fath al-Bari, 7 / 331

[20] Surat al Hashr (59:5): ?Whatever you cut down (O you Muslims) the tender palm trees, or you left them standing on their roots, it was by leave of Allah?” [20] Surat al Hashr (59:5):? Uansett hva du kutte ned (O du muslimene) anbudet palmer, eller du forlot dem står på sine røtter, ble det ved permisjon av Allah?

[21] Al Bukhari, al Sahih, 3/11, 143; Abu Dawud, al Sunan, 3/36; al Tirmidhi, al Sunan (with the commentary Tuhfat al Ahwadhi, 5/157-8; Ibn Majah, Sunan, 3/948-9 [21] Al Bukhari, Sahih al, 3 / 11, 143; Abu Dawud, al Sunan, 3 / 36; al Tirmidhi, al Sunan (med kommentaren Tuhfat al Ahwadhi, 5/157-8; Ibn Majah, Sunan, 3 / 948-9

[22] Abd al Razzaq, al Musannaf, 5/358-361 [22] Abd al-Razzaq, al Musannaf, 5/358-361

[23] Ibn Sa'd, al Tabaqat, 3/58 [23] Ibn Sa'd, al Tabaqat, 3 / 58

[24] Ibn Hisham, al Sirah, 3/683, without isnad. [24] Ibn Hisham al Sirah, 3 / 683, uten Isnad. It is strengthened by what is in at Bayhaqi's Dala?il al Nubuwwah, 3/446-9, with an isnad going back to ?Urwah and Musa ibn ?Uqbah. Det styrkes av hva som er in på Bayhaqi's Dala? Il al Nubuwwah, 3/446-9, med en Isnad som går tilbake til? Urwah og Musa ibn? Uqbah. The two isnads mention men whose biographies I could not find. De to isnads nevne menn som biografier jeg kunne ikke finne.

[25] Ibn Hisham, al Sirah, 3/683, with an isnad going back to Abd Allah ibn Abu Bakr. [25] Ibn Hisham al Sirah, 3 / 683, med en Isnad som går tilbake til Abd Allah ibn Abu Bakr.

[26] “What God has bestowed on His Apostle (and taken away) from them?for this you made no expedition with either cavalry or camelry: but God gives power to His Apostle over any He pleases: and God has power over all things.” (al Hashr 59:6) [26] "Hva Gud har skjenket hans apostel (og tatt bort) fra dem? For dette du har gjort no ekspedisjon med enten kavaleri eller camelry: Men Gud gir kraft til apostel Hans over noe han vil, og Gud har makt over alle ting . "(al Hashr 59:6)

[27] Sahih al Bukhari, 3/131 and Sahih Muslim, 8/345 [27] Sahih al-Bukhari, 3 / 131 og Sahih Muslim, 8 / 345

[28] Abd al Razzaq, al Musannaf, 5/358-361; Abu Dawud, al Sunan, 3/404-7; see also Ibn Hajar, Fath al Bari, 7/331 and Ibn Hisham, al Sirah, 3/683-4 [28] Abd al-Razzaq, al Musannaf, 5/358-361, Abu Dawud, al Sunan, 3/404-7, se også Ibn Hajar, Fath al-Bari, 7 / 331 og Ibn Hisham al Sirah, 3 / 683 -4

[29] Ibn Hisham, al Sirah, 3/700-1; Abd al Razzaq, al Musannaf, 5/368-373; Ibn Sa'd, al Tabaqat, 3/65-6; Ibn Hajar, Fath al Bari, 7/412-4 [29] Ibn Hisham al Sirah, 3/700-1; Abd al-Razzaq, al Musannaf, 5/368-373, Ibn Sa'd, al Tabaqat, 3/65-6; Ibn Hajar, Fath al-Bari, 7 / 412-4

[30] Ibn Hisham, al Sirah, 3/700-701 [30] Ibn Hisham al Sirah, 3/700-701